Øvre og Nedre Ringi

Ringi er en av Bærums eldste gårder. Den har god og lettdrevet jord.

Navnet er satt sammen av ringr og vin. Ringr kommer sannsynligvis av at gården lå på en ringformet høyde. Vin betyr eng eller beitemark. "Vin" er senere blitt til "i". Gårder med "vin" i navnet, vingårdene, ble trolig ryddet i eldre jernalder.
Tidligere ble navnet skrevet Ringini, Rynginj og Ringen.

Gården ble bosatt i eldre jernalder (500 fvt.−550 evt.).
Det er funnet tre gamle økser og en beltestein. Se de nederste bildene.

Gården var trolig tidlig delt i to, Øvre Ringi og Nedre Ringi. Begge gårdene ligger rundt samme tun.

Etter reformasjonen (på 1500-tallet) lå gården under Kristiania skole, lesemesterens canoni og Asker kirke.

Kristen Sørensen bygslet (leide) Nedre Ringi og Østen Sørensen bygslet Øvre Ringi i 1669.

Bøndene på Ringi har vært lensmenn i mange generasjoner, for Bærum fra 1600-tallet og senere for Asker.

Det har vært flere bondekalkovner på gården, hvorav én ovn er restaurert. Se egen omtale. Den var eid av flere gårder, og var i bruk til slutten av 1800-tallet. Ringi leverte kalk til byggingen av Akershus festning. Se egen omtale av andre kalkovner ved Ringi.

Ringigårdene har skog på Ramsås og på Ringsås.

Gårdene setret på Ringivollen. Dette var en stor seter.

Ringi hadde fiskerett i Stovivannet. Her ble det blant annet drevet teinefiske etter ål.

Gården hadde egen smie som er restaurert. Se bilde ovenfor.

Gården skar torv syd for Tjernsøyet på Ramsås. Se Detaljkart

Nedre Ringi
Adressen er Sopelimkroken 47, 51, 53, 55 og 57. (Gårdsnr. 60, Bruksnr. 6)

Kristen Sørensen bygslet, som nevnt ovenfor, Nedre Ringi i 1669. Hans sønnesønn, Kristen Sørensen, fikk i år 1800 skjøte på Nedre Ringi og ble selveier.

I 1828 hadde gården 215 dekar (mål) innmark, og en besetning på 3 hester, 12 kuer og 16 sauer. Det året solgte gården 4 tylfter sagtømmer (1 tylft er 12 stokker) og 45 favner ved. De sådde
17 tønner korn og satte 14 tønner poteter.
I 1939 var gårdens areal 1632 dekar, hvorav 332 dekar var jordbruksareal, 900 dekar barskog og 200 dekar løvskog. Besetningen var 6 hester, 5 kalver, 3 okser, 4 kviger, 24 kyr, 300 høns,
200 kyllinger og 1 bikube. Det ble dyrket 20 dekar hvete, 12 dekar bygg, 25 dekar havre,
3 dekar grønnfôr, 14 dekar poteter, 20 dekar fôrnepe, 5 dekar kålrot, 1 dekar fôrbete, 1 dekar fôrmargkål, 0,5 dekar kål, 0,1 dekar gulrot og 1,5 dekar bringebær. I hagen var det 71 frukttrær og 57 bærbusker.

Gården hadde lokomobil dampsag kalt Seterbråtansaga, fordi den lå ved husmannsplassen Seterbråtan på den andre siden av Vestmarkveien. Se Detaljkart. Det er vanskelig å finne rester etter denne sagen i dag.

I 1940 kjøpte skipsreder Dag Klaveness gården, og bygget på 1970-tallet et stort moderne fjøs for oksekjøttproduksjon. I en periode hadde de over 100 okser.
I 1986 tok sønnen Nils Klaveness over gården. Gården driver i dag (2019) med oksekjøttproduksjon og korn. Jordene er leiet ut til Jan Østensen på Butterud til korndyrkingen.

Nedre Ringi hadde disse husmannsplassene:
Kattåsbråtan
Se egen omtale

Tyskestua
Se egen omtale

Bakken
Se Detaljkart

Øvre Ringi
Adressen er Sopelimkroken 45. (Gårdsnr. 60, Bruksnr. 1)

Østen Sørensen bygslet, som nevnt ovenfor, Øvre Ringi i 1669. Hans sønnesønn, Østen Helgesen, fikk skjøte på Øvre Ringi i 1801 og ble da selveier. Han var lensmann i Asker og i Østre og Vestre Bærum. Hans sønn, Jon Østensen, fortsatte som lensmann.

Familien Østensen, driver fortsatt gården. Jon Østensen, som eier gården i dag (2020) er
10. generasjon.

I 1828 hadde gården 265 dekar innmark, og hadde en besetning på 3 hester, 14 kuer og
16 sauer. Det året solgte Øvre Ringi 4 tylfter sagtømmer og 45 favner ved, sådde 14 tønner korn, og de satte 17 tønner poteter.
I 1939 var gårdens jordbruksareal 352 dekar og barskog utgjorde 1160 dekar av et samlet areal på 1648 dekar. Den hadde 4 hester, 7 kalver, 3 okser, 5 kviger, 19 kyr, 45 høns og 40 kyllinger. Det ble dyrket 41 dekar hvete, 66 dekar havre, 12 dekar poteter, 13 dekar kålrot, 3 dekar fôrbete, 1 dekar bringebær og 141 dekar eng på dyrket jord. I hagen var det 91 frukttrær og 47 bærbusker.

På hjemmesiden til Øvre Ringi står følgende:
"Øvre Ringi har vært en tradisjonell østlandsgård med husdyr, korn, poteter og frukt. Når Charlotta (gift med Jon Østensen) kom i 1985 var det korn som var hovedinntekt, med litt poteter og epler i tillegg.

Charlotta og Jon startet med selvplukk av mais den samme sommeren.

I 1995 kjøpte vi (Charlotta og Jon) den første eplepressen. Forretningsideen var leiepressing for privatpersoner. Ringis egne epler ble solgt på selvplukk, og den private eplemosten ble pasteurisert hjemme på komfyren.

Høsten 1998 var kald og våt. Kanskje ikke så rart at noen ville kjøpe eplene på flaske istedenfor på selvplukk. De første 1 000 flaskene ble presset på den gamle pakkepressen og pasteurisert.

2001 lanserte vi, som de første i Norge, eplemost som et alternativ til alkoholholdige drikker. Vi startet å tappe mosten på vinflasker.

Vi har sakte vokst til det vi er i dag. Nye presser er kjøpt. Den gamle pakkepressen er nå pensjonert, men brukes av og til som demonstrasjonspresse. Produksjonen er delt i to − privat leiepressing og flaskeproduksjon. All produksjon foregår på Øvre Ringi gård i de opprinnelige bygningene.

Målet var en gang å ha full tids arbeid til både Charlotta og Jon på gården. Vi har nå flere ansatte og flest naturligvis om høsten. Vi har et internasjonalt miljø med ansatte fra Norge, Sverige, Polen, Tyskland og Filippinene."

Det var Toralf Bølgen hos Bølgen og Moi som startet med å servere eplesaft fra Ringi til restaurantgjester. Senere fulgte mange restauranter etter. Eplesaft fra Ringi ble også servert i bryllupet til kronprins Haakon og Mette Marit.

Alle kan komme med epler og få dem presset. 100 kg epler gir 60−65 liter saft i løpet av en halv time. Time må bestilles.

Øvre Ringi hadde disse husmannsplassene:
Ringibråtan
Se Detaljkart og bilde.

Haugsvollen
Se egen omtale

Jansbråtan
Se egen omtale

Rolighølet
Se egen omtale

Hornibråtan (Søbråtan)
Se egen omtale

For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum

Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum

Se også Sagbruksnæringen i Bærum der det blant annet står mer om oppgangssagen.

Kilder:

Lokalhistoriewiki

ringi.no

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek

Hågvar, Sigmund. Frodahl, Bjørn. Holo, Svein (Red.) (2019). Tanumplatået. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

SEFRAK-registeret